Budapest: min første alenereise
Jeg har skrevet om Budapest før, det er min favorittby i Europa og føles for meg som mitt andre hjem. Dette er en av grunnene til at jeg reiser tilbake dit med jevne mellomrom.
I 2016 hadde jeg en uke ferie før sommeren startet og hadde mange ideer om hvor jeg ville reise, listen over ønske-destinasjoner i Europa var lang. Jeg hadde ingen å reise sammen med og var fortsatt litt redd med tanken på “å reise alene”, men reiselysten min er stor så alternativet var aldri å bli hjemme. Valget falt da på Budapest, så slapp jeg bli kjent med en fremmed plass samtidig som jeg lærte meg å være alene.
De som aldri har reist alene har mange ideer om hvordan det er; ensomt, skummelt, kjedelig eller spennende og fritt. Det er noen av holdningene jeg har møtt på og noen av tankene jeg selv hadde. De som har reist alene har også mange ulike oppfatninger rundt temaet, noen liker det og noen hater det. Nå har jeg reist alene mange ganger og har gjennom mine opplevelser sett fordelene og ulempene med alenereise. Jeg har tidligere skrevet om Budapest, så denne gangen vil jeg fokusere på min opplevelse av å reise alene.
Det finnes mange råd for alenereisende der ute, men det som er viktigst for meg er å bli kjent med destinasjonen min på forhånd. Som et minimum må jeg vite hvordan jeg kommer meg fra flyplassen til første overnatting og kjenne til valuta på forhånd. Grunnen til at dette er så viktig er fordi at når du er alene har du kun deg selv å stole på, du kan ikke stoppe opp å diskutere valgene dine med reisepartneren. Du blir et lett bytte for tyver eller svindlere når du stopper opp for å ta frem mobilen for å vurdere transportmuligheten din eller ser usikkert rundt deg. Det andre rådet jeg synes er viktig er å være selvsikker, uansett om du egentlig ikke vet hva du gjør. De som går med hodet hevet er vanskeligere å rane enn de som ser ned i bakken.
Første utfordring i Budapest kom ved middagstid, jeg skulle nemlig spise på restaurant alene, og det må vel være utrolig stusslig? Som mye annet her i verden så er det akkurat det du gjør det til. Jeg fant min favorittrestaurant igjen og tok med boken i vesken, “bord til en, jada det er bare meg”. De fleste plasser reagerer de ikke på at du spiser alene, men noen ganger har jeg sett at de er mindre oppmerksom på meg mtp. service etter at jeg har satt meg alene. På en kafé i Budapest vurderte jeg å gå fra bordet mitt uten å betale for meg fordi alle servitørene så rett over hodet mitt, til og med paret på nabobordet begynte å se på meg med beklagelse i blikket på slutten. Maten smaker heldigvis like godt selv om du spiser den alene, og med boka på fanget kan jeg sitte lenge å nyte maten og se på folkelivet rundt meg.
Er det ikke ensomt å reise alene? Det kan være det ja, men igjen kommer det an på hvordan du reiser og hva du ønsker. Når jeg bor på vandrehjem følger jeg meg sjeldent alene, det er alltid folk rundt meg og de fleste er veldig pratsomme. Når jeg føler for å være alene må jeg enten gå på toalettet eller det bedre alternativet, sette hodetelfonene på å ignorere folkene rundt meg. I Budapest hadde jeg lyst å være alene, så jeg valgte å bo i en leilighet plassert på Vörôsmarty tér (favoritt-torget mitt). Når jeg er alene foretrekker jeg å være innom-hus etter midnatt (eller før, avhengig av land). Det er ikke alltid viktig for meg å fylle dagene mine fra start til slutt, så jeg tilbrakte tid på kveldene i leiligheten med musikk, bok og utsikten min fra leiligheten i 4.etg.
En kveld dro jeg ut på cruise på Donau, en av de opplevelsene jeg tidligere ikke hadde hatt i Budapest. Den byen gleder meg alltid med noe nytt, og kveldscruiset anbefales! Jeg gjorde også mye av det jeg alltid gjør, gikk opp Gellerthøyden, ned gjennom parken, bort og opp til slottet. Værmeldingen holdt seg ikke til klokkeslettet, som jeg selvfølgelig forventet at det skulle. På et tidspunkt sto jeg altså gjennomvåt i en dagligvarebutikk, langt bortenfor der jeg trodde jeg var, men jeg er da vanntett… Det kunne jeg trøste meg med når jeg gikk de mange kilometerne tilbake til start. Jeg kunne ordnet meg taxi, men jeg prøver å spare pengene og som alenereisende er ikke taxi spesielt billig.
Et godt alternativ når du reiser alene er turistbusser, da er du gjerne omgitt av folk og det er lettere enn å bli kjent med de lokale transportalternativene. Det kan derimot lønne seg å lese rutene godt, noe jeg ikke gjorde… Overraskelsen var derfor stor når sjåføren sa; “siste stopp, her må du av”. Uflaks at siste stoppet var godt over en time gange fra leiligheten, men denne gangen var jeg heldigvis så sentrumsnær at jeg kunne hoppe på metroen.
Budapest var igjen en flott by å oppleve, også alene. Etter å ha opplevd byen i januar, mai, juni og oktober, vil jeg si at juni var min favoritt. Fortausrestaurantene er åpnet og temperaturen er varmere, det gjør at spaserturene langs Donaus bredde blir ekstra koselig!
Parlamentet, fra en elvebåt på Donau.
Å reise alene kan være ensomt, men det må ikke være det. Det kan være kjedelig, men da har du ikke nok fantasi. Skummelt er det sjeldent, bare vær observant på omgivelsene rundt deg og bruk sunn fornuft. Spennende er det ofte, men det er reising alltid. Det beste med å reise alene er friheten! Hva vil du gjøre i dag? Akkurat det jeg føler for! Det verste er å ikke ha noen å prate om dagens opplevelser med, eller dele minnene med. En god måte å komme seg rundt dette problemet er å skrive reisedagbok, reiseblogg eller ring en venn 🙂
Når det er sagt så synes jeg at det å reise sammen med noen som oftest er det beste, men alternativet for meg blir aldri å være hjemme å vente på noen å reise med.
“If you have to wait for someone to travel with you, you may end up waiting a life time!”
Renate på renatesreiser.com deler mange gode tanker i innlegget “11 konsekvenser av å reise alene”
Siljes reiseprat 