Japan: Tokyo, Nikko og Fujifjellet
Jeg har lenge drømt om Japan og når jeg fikk sjansen til å ta en avstikker hit imens jeg var i sørøst-asia så måtte jeg gjøre det. De fleste som planlegger en tur til Japan foretrekker våren og blomstringen av kirsebærtrærne, men jeg elsker høsten hjemme i Norge og likte tanken på å få oppleve høsten på nytt igjen (1.5mnd etter en flott høst hjemme i Troms), men denne gangen i Japan. Det eneste minuset var at jeg hadde pakket for sørøst asias varmegrader, ikke en høst i Japan. Heldigvis hadde jeg med meg litt varmere klær til fjellområdene i Vietnam, så jeg måtte bare supplere garderoben litt.
Tokyo
Jeg startet min reise i Japans hovedstad Tokyo. Byen med over 9 millioner innbyggere, der du fortsatt kan befinne deg helt alene i en gate midt på dagen.
Tokyo har alt fra nesten øde gater til tettpakkede gater.
Første trinn når jeg landet i Tokyo var å komme seg inn fra flyplassen til vandrehjemmet jeg hadde bestilt i Asakusa, første tog ingen problem, men så skulle jeg bytte… Sto der en stund, gikk litt rundt, endte til slutt opp på rett tog, uten at jeg helt skjønner hvordan det gikk til. På vandrehjemmet var det ikke tid for innsjekk enda, faktisk var de over hele Japan svært nøye på tidspunktet, og det var ofte ikke før kl. 16.00 (ikke kl. 15.59).
Jeg klarte å spore opp en plass i Tokyo som lagde glutenfri ramen, så jeg skjønner hvorfor retten er så populær, nydelig!
Jeg var ikke klar for japansk mat og gikk derfor for nærmeste indiske spiseplass. Dette er noe jeg ofte gjør i de fleste land der jeg er usikker på maten, indisk er enkelt, jeg vet hva jeg tåler, og så er det som oftest veldig godt. Da kostholdet i Japan er svært glutenholdig, ble det mye indisk og litt sushi på mine tre uker der.
Tokyo har masse å tilby, men fordi jeg ikke var helt mentalt klar for hvor annerledes Japan var, så gikk jeg nok glipp av en del. Normalt sett har jeg gjort en del undersøkelser på forhånd og vet hva jeg ønsker å oppleve. Jeg hadde for så vidt brukt en del tid i Vietnam på å lese om Japan, men fordi det er så annerledes der hadde mye tid gått med til å forberede meg på transportsystem, penger, lover og regler. Jeg hadde derfor liten anelse om hva jeg burde se og hvor jeg burde gå. Derfor ble Tokyo en liten oppdagelsesreise i seg selv.
Etter min indiske lunsj fant jeg raskt frem til en av grunnene til at Japan er fantastisk, en japansk hage ❤ Du finner hager i alle størrelser uansett hvor du drar i Japan, den ene mer fantastisk enn den andre. De Japanske hagene har for meg en helt spesiell magi, de har evnen til å gi meg fullstendig ro, til tross for at mange av de er omgitt av skyskrapere og travle byer. Uansett hvor jeg dro i Japan hadde jeg med meg ørepropper for musikk, spillelista som gikk på gjengang het “Totaly stress free”, og der satt jeg omgitt av høstfarger, dammer med fisker, broer, skyskrapere og kunne kjenne at roen fant meg.
Å reise, spesielt gjennom flere land og over lang tid, er faktisk slitsomt. For hvert nye land må du sette deg inn i deres regler, valuta, transportsystem, matretter og generell væremåte. Bryter du loven i et annet land fengsles du, uavhengig om du visste om loven eller ikke. Skal du til Japan f.eks. må du sette deg inn i hva du kan ha med deg inn i landet, blant annet er flere medisiner ulovlig. Jeg ble stoppet i tollen på vei inn i Japan, sannsynligvis fordi jeg reiste alene. Tolleren leste passet mitt perm til perm, spurte spørsmål om reiseruten min, deretter så han svært missfornøyd ut og til slutt ba han meg åpne baggasjen for en sjekk. Jeg ble senere fortalt at reiseruten min kunne se ut som en typisk smuglerrute, noe som forklarte den sure tolleren, men han fant ingen ting ulovlig i min baggasje. Andre japanske skikker jeg prøvde følge var; du spiser/drikker ikke imens du går (stå i ro/sett deg ned), du kaster ikke søppel/spytter på bakken (alle i Japan har søppel i sekken til de finner en søppeldunk), du sorterer avfall etter brennbart, ikke brennbart, resirkulerbart og noen ganger plast, det er ikke lov til å snakke i telefonen eller spise på offentlig transport og du følger oppmerkingen på togstasjonene og venter på din plass til andre har forlatt toget før du går på.
Japan er altså et fasinerende land, en dag skal jeg reise tilbake, men ikke alene. Når du reiser alene er du sjeldent alene, i hvert fall ikke når du bor på vandrehjem. Dette har vist seg i alle land jeg har vært i, bortsett fra Japan, der var jeg nesten alltid alene. Vandrehjemmene innehold ofte Japanere på reise og de er sjelden interessert i å prate eller gjøre typiske turistaktiviteter, utenfor vandrehjemmet stresser alle forbi deg, gjerne litt stram i maska også, ikke mange smil ute å går. En av de få unntakene var den japanske jenta med nesten samme jakke som meg (mitt første kjøp i Tokyo), hun ble så glad over at vi var likt kledd, gestikulerte i vei og snakket japansk med enkelte engelske ord. Jeg stilte opp til fotografering midt i Tokyos gater, bilder både fremfra og bakfra med jakkemønstret godt synlig og tommelen opp. Hun takket tusen ganger og jeg gikk videre med viten om at jeg hadde fått en japaner til å smile.
(u)Sosiale Japan
Etter noen dager på et kapselvandrehjem ble jeg lei av å bo i en isolert boks der jeg ikke kunne prate høyt, så jeg forflytet meg til et mer tradisjonelt vandrehjem. Her hadde jeg min eneste sosiale vandrehjemsopplevelse i Japan, en kveld jeg satt i fellesrommet og hørte på podcast dukket det opp flere og flere sosiale mennesker. Til slutt var vi 6 stykk som satt å spilte et asiatisk barnespill, en tønne med en pirat oppi stikkes med små sabler og når du treffer rette hullet hopper piraten opp, det gjelder å ikke få piraten til å hoppe. Etter enda en stund dukket det opp 2 sosiale til og vi var 8 mennesker fra 6 ulike land som pratet om løst og fast. En av disse var en førstegangs reisende fra Taiwan, han deltok ikke så mye i samtalen, men observerte det hele med en slags nyoppdaget glede. Jeg kjentet igjen ansiktsutrykket hans og gleden fra min første lignende situasjon; i 2016 da jeg satt på mitt andre vandrehjem i Barcelona med 10 fremmede mennesker og delte et typisk spansk måltid og historier fra alles land og liv. For meg er dette en av de tingene som gir meg gleden med å reise, alle menneskene du møter, alle historiene de har og disse minnene du tar med deg. Plutselig var klokken 1 og det var på tide å legge seg, vi skulle alle videre på ulike tidspunkt og kom nok ikke til å treffes igjen (som det ofte er med de du møter på reise). Taiwaneseren viste at mine antagelser om hans fasinasjon over denne kvelden var korrekt, da han spurte om vi ikke kunne ta et gruppebilde. Dette tok noen morsome forsøk, men vi lyktes til slutt.
Hadde jeg reist til Japan på et annet tidspunkt i livet tror jeg at turen ville handlet mer om å oppleve alle de rare spesielle japanske tingene, det som gjør Japan annerledes fra de fleste andre asiatiske land. Jeg ankom derimot Japan på et tidspunkt der jeg trengte ro, tid til refleksjon og å lytte til kroppen. Derfor sov jeg når jeg var trøtt, hoppet over enkelte dagsturdestinasjoner og tilbringte mye tid i hager. Jeg hadde kameraet mitt med meg over alt og kan derfor fortelle om Japan med bilder. Derfor tar jeg en pause fra alle tankene og viser dere noen bilder.
Samme dag som jeg skulle reise videre rakk jeg akkurat å løpe gjennom hagen til det keiserlige palasset i Tokyo, knipse noen bilder, og løpe tilbake til nærmeste stasjon.
“Dagstur” til Nikko (som endte med en overnatting)
Kawaguchiko sjøen og Fujifjellet
Etter Tokyo og Nikko tok jeg en buss til bunnen av Fujifjellet, en liten by ved Kawaguchiko sjøen. Det eneste tidspunktet jeg så Fujifjellet var på bussturen til Kawaguchiko, ikke dagen derpå når jeg gikk langt opp i en park med det beste utsiktspunktet for bilder, da var det for overskyet. Jeg skjønner nå litt mer av hvordan nordlysturister opplever det når de forlater Tromsø uten å ha sett Nordlyset.
Fra Kawaguchiko måtte jeg ta en buss til nærmeste togstasjon før jeg endelig kunne gå på mitt første japanske hurtigtog, eller bullettrain. En interessant og dyr opplevelse, men jeg kom meg raskt til Kyoto.
Siden jeg fortsatt skriver like mye som jeg prater, ser jeg at det er nødvendig å dele Japanturen min i to deler. Neste del vil omhandle mine 2 uker i Kyoto, Hiroshima og Osaka.
Siljes reiseprat 