Midt-Vietnam: Hue, Hoi An, Da Nang og Dalat

Det er fult mulig å ta nattog til Hue fra Ninh Binh, men det er særdeles mer behagelig å fly. Hue’s gamleby heter Imperial city og står oppført på UNESCOs verdensarvliste. De fleste tilbringer ikke lang tid her, men man må få byen med seg for en fullverdig reise gjennom Vietnam. Jeg bodde to netter på et homestay hos en hyggelig familie, de startet opp da damen i huset ble gravid og følte at dette passet bedre for familielivet. Nå kunne hun stelle hjemmet og være sammen med den lille store deler av dagen imens familien fortsatt hadde en inntekt, moren bodde selvfølgelig også der og kunne hjelpe til. Familien var veldig hjelpsom med anbefalinger, lånte meg en sykkel til utforskning av byen, lånte meg en vietnamesisk hatt som solbeskyttelse og sørget for at jeg fikk en behagelig og rettferdig priset tur videre. Jeg fikk også vasket litt klær gratis, da hun ikke synes det var mange nok klær til å ta betalt for.

 

Veien fra Hue til Hoi An gikk gjennom Hai Van pass og dette var en reise jeg hadde drømt om å ta i 10 år, helt siden gutta i bilprogrammet Top Gear kjørte gjennom på mopeder og viste verden den fantastiske vietnamesiske naturen. Da det var meldt regn den dagen turte jeg ikke sette meg bakpå en scooter og gikk derfor for en privat bil, bare meg og sjåføren, min egen fotograf, for en luksus! På veien stoppet vi også på Marble mountains, et lite fjell med templer ute og inne i grotter.

DSC00666

This slideshow requires JavaScript.

Jeg hadde hørt mye bra om Hoi An før jeg kom dit og visste at på denne tiden ville jeg være sliten av å flytte på meg hver 3 dag, derfor hadde jeg på forhånd bestemt at her skulle jeg være i hvert fall en uke. Jeg bodde 4 netter på et vandrehjem der jeg møtte nye koselige folk hver dag, både romkamerater, via fellesaktiviteter arrangert av vandrehjemmet og via guidede turer. Tribee Bana vandrehjem ligger sentralt til nært markedsgatene, 15 minutter unna gamlebyen og en 20 minutters sykkeltur unna stranden. Jeg var ikke på stranden i Hoi An fordi det var mye glassmaneter på den tiden og ikke anbefalt å bade.

2018-10-27 21.06.32

Hoi An på kvelden, lever opp til kallenavnet lanterne-byen.

Først kveld i Hoi An lagde vi vårruller på vandrehjemmet og lærte hvordan man ofte spiser de i Vietnam. De lager altså små friterte vårruller av rispapir, og når de spiser de lager de en fersk vårrull (også kalt somerruller) med salat, risnudler og en fritert vårrull. Da får de både den ferske og den friterte samtidig, det er litt sunnere og smaker veldig godt. En av mine siste dager fikk jeg også tatt et vietnamesisk matlagingskurs, der jeg fikk lære prosessen bak tillaging av rismelk og rispapir. Samt at jeg laget to typer ferske vårruller med peanøttsaus, Ban Xeo (rispannekaker) og Pho.

This slideshow requires JavaScript.

 

Andre dag dro jeg på en guidet tur til tempelet “My son“, en av verdens eldste hinduistiske tempelkompleser, bygget fra 4. til 13. århundret. Dessverre ble mange av templene skadet under 2. verdenskrig, 1. og 2. indo-china krigen. De er resturert i de senere år, men deler av arbeidet pågår fortsatt, spesielt siden det i de yttre områdene fortsatt er muligheter for udetonerte bomber. På et av bildene under ser du en dell der en bombe har truffet, i dag vokser det et tre midt i dellen.

This slideshow requires JavaScript.

 

Tredje dag dro jeg på en til guidet tur til Ba Na hills, et fjellområde som nylig har begynt å få mer besøk av turister, men i årevis har vært veldig populært blandt vietnamesere. Du tar en taubane opp, totalt er banelengden 500 meter. Langt oppe i fjellet er det kjøligere og vietnameserne har bygge en fransk landsby, denne er altså et opulært feriemål i Vietnam og interessant å se for oss som er på gjennomreise. Det er også en underjordisk fornøyelsespark for de som liger karuseller. Høydepunktet i BaNa Hills for turister er den nybygde gullbroen som holdes oppe av to steinhender, og utsikten er ekstremt fin. Selve broen er så full av turister at det er vanskelig å bevege seg og ta bilder. Utsikten er heldigvis like fin i hele fjellområdet og kan derfor nytes i stillhet flere plasser.

2018-10-30 11.10.15-12018-10-30 13.36.55-1

This slideshow requires JavaScript.

Fjerde dag flyttet jeg over til et hotell for 6 netter. Hotellet var nytt og ikke enkelt å finne, etter andre forsøket gav taxisjåføren opp og vi ringte hotellet for å få veivisningshjelp. Jeg var evig taknemmlig for at taxisjåføren ikke bare slapp meg av på en ukjent plass, og imens han protesterte betalte jeg dobbelt. Når jeg kom inn i resepsjonen var det en vitenamesisk dame som spurte meg om jeg hadde det bra… på norsk. GEM riverside hotel er startet opp av to vietnamesiske damer og startfinansiert av deres norske pappa, som de kalte han. Damene hadde vært i Norge på besøk og prøvd å studere der, men de var vanskelig med det norske språket. Det var et flott hotell, selv om det fortsatt var i startfasen og etter hvert blir det nok et dyrere luksushotell. Jeg fikk nyte mine siste dager i fred å ro, ligge med bassenget, sitte på kafe, drikke god kaffe, spise god mat og trø rundt på nattmarkedet.

2018-10-31 17.00.17

Solnedgangen over gamlebyen i Hoi An.

Etter 10 dager i samme by var jeg klar for å bevege på meg igjen, neste stopp var Da Nang, mest for å se byen på kvelden da broene lyser opp byen. Jeg trivdes ikke helt i Da Nang, men fikk sett dragebroen på kveldstid, så oppdrag utført!

This slideshow requires JavaScript.

Mitt siste stopp i Vietnam var fjellbyen Dalat, ikke en av de mest populære turistbyene, men en av mine favoritter. Vandrehjemmet Cozy Nook har daglige familiemiddager der mange av gjestene deltar. Du betaler en liten sum penger og får servert et stort buffet middag, vandrehjem med denne praksisen er mine favoritter fordi det er da du har lettest for å møte nye mennesker. Ved frokosten møtte jeg den første norske personen på min reise og vi endte opp med å bruke dagen sammen med to andre jenter på scootertur og oppdagelsesferd i fjellområdene rundt Dalat. Vi besøkte et tempel, en silkefabrikk, spiste god lunsj med utsikt og avsluttet ved Elefantfossen. Rett etter siste stopp begynte det å regne, så da var det bare å kjøpe seg matchende regnponchoer, posere for en lokal fotograf, og starte på veien tilbake til byen før mørket tok oss, akkurat i tide til familiemiddag.

Dag to fant jeg meg et par å dele taxi med, slik at vi kunne besøke det penere vannfallet, Pangour waterfalls. Det er mindre turister der også, nettopp fordi det er såpass langt fra byen, men vel verdt et besøk. Etter vannfallet var det på tide meg et besøk til Crazy house (galehuset ?!?), som er et hotell designet av en arkitetkt som ville lage en attraksjon i sin hjemby. Annet enn galskap og at det ikke følger europeiske sikkerhetskodeverk, så tror jeg bildene kan fortelle resten av historien.

Siste dag i Dalat dro jeg og min kanadiske romkamerat på tur til Datanla fossen, et populært område for rappellering gjennom fossen, ziplingingbane og en berg og dalbane du styrer farten på selv. Vi gikk for berg og dalbanen, utrulig morsomt, men jeg er sikker på at jeg bremset mer enn jeg trengte. Etterpå tok vi en taubane lenger opp i fjellet og utforsket området rundt Tuyen Lam vannet. Jeg er sikker på at det var mye mer jeg kunne gjort i Dalat, men tiden var kommet for neste reisemål, og jeg satte kursen for Japan.

2018-11-10 11.29.27.jpg

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: